Akseptere, gi slipp og være i evig dynamikk

Noen ganger er det rett og slett helt fint å dele noe som andre har skrevet. Fordi de uttrykker det på en måte som ressonerer med det en føler innvendig! Sånn er det med alle former for uttrykk - ord, farger, musikk osv. Noen ganger må jeg skape uttrykket selv gjennom nettopp kunst, musikk og ord, mens andre ganger kommer ikke uttrykket ut - men det finnes der, et sted - hvis du bare søker etter det! - Noen andre kan ha skapt det.

Her er et utdrag fra boken "stillhetens stemme" av Eckhart Tolle - Jeg synes det passer å dele den i disse dager, da jeg tror mange går igjennom ting i livet de må gi slipp på - det være seg et forhold, en jobb, dårlige matprodukter, de trygge rammene, hjemmet, barna osv - det er tid for forandring - og det å akseptere at ting i livet eller selve livet i seg selv forandrer form er en bra ting. For det å gi slipp betyr ikke at vi mister det -  I mange tilfeller forvandler det seg til noe som er enda bedre for oss! Kanskje er det bare livet som forteller oss at vi har mistet flyten og evnen til bevegelse og dynamikk!
Så dette er ganske enkelt en oppfordring til å gi slipp på det som ikke fungerer i livet ditt - gå fra å bevege deg i en gjentakende sirkel til å bevege deg i en stadig oppadgående spiral. Ta imot det livet har å by på, slipp deg ut i det utrygge og stol på at alt ordner seg til det beste for DEG!


"Menneskene føler seg ofte utilpass overfor noe som skal avsluttes, fordi hver avslutning er en liten død. Det er derfor ordet "farvel" på mange språk betyr "vi sees igjen".

hver gang en opplevelse går mot slutten - en vennefest, en ferie, barna som forlater hjemmet - dør du en liten død. En "form" som var tilstede i din bevissthet som en erfaring, oppløses. Dette etterlater seg ofte en følelse av tomhet, som de fleste prøver så godt de kan og ikke føle, ikke å se i øynene.

Hvis du kan lære deg å akseptere og tilogmed ønske avslutningen av livet velkommen, kan du oppleve at den tomhetsfølelsen som opprinnelig føltes ubehagelig, blir til en fornemmelse av indre rommelighet som er dypt fredfylt.

Ved å lære deg og dø daglig på denne måten, åpner du deg selv for livet!

De fleste føler at deres identitet og selvfølelse er noe ufattelig dyrebart, som de ikke vil miste. Det er derfor de frykter døden så sterkt.

Det synes ufattelig skremmende at "jeg skal opphøre og eksistere". Men du forveksler det dyrebare "jeg" med ditt navn og din form og et livsinnhold forbundet med det. Dette "jeg" er ikke annet enn en midlertidig dannelse i bevissthetsfeltet.

Så lenge identiteten er alt du kjenner til, er du deg ikke lenger bevisst at denne dyrebarheten er din essens, din innerste følelse av "jeg er", som er selve bevisstheten. Det er det evige deg - og det eneste du ikke kan miste.

Hver gang du opplever et stort tap i livet - som tap av eiendeler, hjemmet ditt eller et nært forhold, eller du mister ditt rykte, jobben eller dine fysiske evner - er det noe inni deg som dør. Du føler at din opplevelse av hvem du er, er blitt redusert. Det kan også oppstå en viss forvirring. "Uten dette - hvem er jeg"?

Det kan være ekstremt smertefullt når en form som du ubevisst har identifisert som en del av deg selv, forlater deg eller går i oppløsning. Det etterlater så og si et hull i strukturen av din eksistens.

Når dette skjer, skal du ikke fornekte eller ignorere smerten eller sorgen du føler. Godta at den er der. Vær oppmerksom på sinnets tendens til å konstruere en historie rundt dette tapet, der du har blitt tildelt rollen som offer. Frykt, sinne, motvilje eller selvmedlidenhet er følelsene som hører sammen med denne rollen. Deretter skal du være oppmerksom på det som ligger bak disse følelsene og bak den historien som sinnet har skapt: dette hullet, det tomme rommet. Klarer du å akseptere denne merkelige tomhetsfølelsen og se den i øynene? Hvis du gjør det, finner du trolig ut at den ikke lenger er så skremmende. Du blir kanskje overrasket over å oppdage at den utstråler fred.

Hver gang døden inntrer, hver gang en livsform oppløses, skinner den formløse og umanifesterte Gud gjennom åpningen etter den oppløste formen. Det er derfor det helligste i livet er døden. Det er derfor Guds fred kan komme til deg gjennom meditasjon og aksept av døden".


http://www.youtube.com/watch?v=bGmuv7_mN_U
Litt musikk å høre på til lesningen!