Etter en liten bursdagsfeiring hos broren min i Bergen, gikk turen til Røldal forrige helg. Følte meg ikke helt i form, stiv i brystet, nakken og ryggen, og ganske forkjølet. Allikevel hadde jeg kun en ting i tankene. Vinne denne siste, viktige konkurransen, som er inngangsbillett til den første World Tour konkurransen til neste år.
Tok tidlig kveld torsdag, etter raskt løpermøte. Jeg sovnet endelig i to-tiden, etter å ha hostet et par timer. Bra oppladning :)
Da jeg våknet fredag, 1. finaledag, følte jeg meg ikke pigg, men motivasjonen var på topp. Tok meg god tid til å inspisere facen fra bunn, og tok på meg stegjernet og begynte på ferden opp. Hadde bestemt meg for å kjøre ei ganske smal renne på midten, og se hva jeg kunne finn av drop over det partiet. Snøforholdene var variable, med klumper fra skred, bølgeformasjon, ispartier og råtten snø. Da jeg endelig kom meg til toppen ble jeg skikkelig kvalm, så kvalm at jeg nesten måtte kaste opp, og det var ikke fordi jeg var nervøs, var rett og slett ikke bra. Greide ikke å innta noe mat eller drikke, og følte heller ikke for å dra noe særlig på. Jeg bestemte meg for å gå for bestemt linje, men ikke droppe noe høyt, så det ble bare noen små kanter nedover.
Jeg pointet brettet i midten av den smale renna, og sleit litt med å finne fartskontrollen, og mistet kantgrepet et par sekunder. Tok meg inn igjen, og kom ned til kanten der jeg hadde planlagt 360. Der var snøen så råtten at jeg bare skjærte med gjennom kanten. Flaut. Fant et annet hopp litt lengre ned, og fikk på en grab. Var ikke spesielt fornøyd med runnet. Føles så inderlig dårlig å kjøre safe. Det skal aldri skje igjen!
Men, det holdt til delt 1. plass med VIvian, så ikke runnet hennes, men jeg var glad endå!
Ble en relativt rolig kveld her og, var glad vi bodde på Hagaminne et lite stykke unna. Før løpermøtet var vi en tur innom ål-gutta, som hadde fått på noen fantastiske sveiser, og godt med drikke. Det var rett og slett et latterlig syn! :)
Følte meg mye mer opplagt lørdag, 2. finaledag. Her skulle det i allefall ikke kjøres safe.
Fant ei klippe i bånn av hovedrenna, som så perfekt ut, men som rett og slett ble litt drøyt høy da jeg kom oppå. Var glad jeg hadde stegjern, ellers hadde jeg hatt store problemer med å komme meg opp. Fant en klippe rett uner som var 1 meter lavere, med litt hårete utgang, og man måtte over en stein i landinga. Franskmannen som kom bak meg hjalp til å skuffe ut sø, for han ville og dra ut den. Og det var i grunn grei bekreftelse på at den var høy nok!
Fant et par tre elementer til på veien opp, men bestemte meg for å ikke dropp skavelen på toppen. Vet ikke, men jeg liker ikke å få en dårlig start. Har skjønt nå i ettertid at det tar seg bedre ut å ha med et element på toppen og.
Synes runnet gikk bra, frem til den høye klippa, dro ut og hooket i et eller annet i utgangen, så jeg kom ut med nosen pekende rett ned. Rullet litt, og spratt opp på beina, så jeg fikk med meg big jumpen i bånn!
Jeg var fornøyd, for det er jeg alltid når jeg føler at jeg har dratt på litt, men så vel egentlig ganske kjapt at Vivians run vill holde til seier, noe det gjorde.
Dermed var jeg dritskuffet etter premieutdelignen, da det ble 2. plass. Og har funnet ut at jeg aldri igjen må legge lista så høyt for meg selv. jeg skulle jo vinne.... Vel, da blir det bare å kjøre flere world qualifying konkiser til neste år, få på mer erfaring, mer fart, mer luft, mer triks. I det hele tatt skal jeg være fornøyd med denne sesongen. Jeg synes jeg har oppnådd mye, og fått mange bra opplevelser. Når jeg tenker meg om, så har jeg utviklet meg ganske mye som kjører denne sesongen og.
Det er deilig at konkurransene er ferdig for i år, nå kan kroppen endelig slappe av og få den rehabiliteringen den trenger. Kom jo fra røldal på krykker, etter låvefesten hos Rabbe. Bør ha lært nå at salto med skru i ikke edru tilstand som regel aldri funker. :)
Bilder kommer senere, stay tuned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar