tirsdag 18. oktober 2016

dikterapi....




Har holdt kjeften lenge nok
føltes som om jeg hadde gått i stokk
trodde det var best å tie
mens jeg lot barnet die
det er på tide å ta pennen fatt
finne frem ord som ble forlatt
jeg har forandret perspektiv
og lever i et annet driv
Hva betyr det - Å leve ut den man er?
være seg selv, leve i nærvær
som en del av naturen
klatre rundt i uren
Jeg trodde jeg bare kunne vandre
slippe å bry meg om alle andre
det var så overveldende å være "mann"
at jeg drømte jeg var vann
En sildrende bekk som fant veien ned fra åsen
så mye friere enn et dyr på båsen
jeg ville bare flykte fra virkeligheten
ikke være en del av denne menigheten
men...nei, jeg kom meg ingen steder
våknet hver morgen, uten noen gleder
fanget i en kropp jeg ikke hadde tatt vare på
med dype sår som har leget seg nå
Jeg traff deg en sen kveld
hadde ingen planer om å gå på en smell
vet ikke engang hva som skjedde
men depresjonen stod ikke til å redde
vi var to, men ble raskt til tre
det var et underlig regnestykke
litt som å kjøre tørketrommel
var ikke tid til no` sommel
vi ble kastet inn i livet igjen
det var vinter og vi stod der med bare ben
time for time, minutt for minutt
bare å overgi seg tilslutt
det var barnet som fikk oss på banen
vi var andungen som ble til svanen
drømmene våre er her nå
til våren er det allerede klart for å så
vi eier vårt eget, lille land
det finnes ingen grenser for hva vi kan
og drømmene våre utvider seg
vi er blitt mennesker som renner som vannet.........

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar