For en dag... Puh!

Jeg fikk så lyst til å begynne og blogge litt igjen jeg. det skjer så mange rare ting for tiden!

I dag hadde Ørjan forsovet seg, så han ble nødt til å ta bilen til jobb. Jeg, som skulle til Andebu for å jobbe med grønnsakene som vi dyrker der, ble nødt til å ta sykkelen. Det er omtrent 2,5 mil dit, hvis man kjører rundt. I luftlinje er det kanskje bare 1 mil.....så... jeg bestemte meg for å ta luftlinjen, på sykkel, med ungen i sykkelsete og bikkja i bånd. Dokka var selvfølgelig også med.

Da vi hadde kommeet et lite stykke, møtte vi på en løs hund. Ikke en løshund, men en hund uten bånd og eier. typisk nok var det ei tispe, og Charlie ble ellevill. Faktisk ble han så ellevill at jeg ble nødt til å slippe båndet for å ikke kollsykle. Jeg kunne ikke gå fra sykkelen, for jeg hadde ungen i setet....dermed ble jeg nødt til å iaktta sexscenen som fant sted.

Plutselig satte de avvgårde oppover en bakke. Altså, en bilvei... biler stoppet og jeg hoiet og skreik. Heldigvis var ddet en sjåfør som fikk tak i CHarlie. Det var faktisk ikke et ekte hundebånd han hadde på seg heller, det var et hoppetau, men shit samma.... jeg skulle liksom ha med meg hunden videre, men innså raskt at vi ble nødt til å ta med oss tispa og, for hun fulgte etter. Dermed syklet vi videre; harlie som vimset fra side til side i et hoppetau, ungen med ei dokka i fanget, som holdt på å le seg i hjel, tispa, som løp midt i veien og jeg da, som febrilsk prøvde å holde balansen på sykkelen.

jeg spurte alle jeg møtte på veien om de visste hvem som eide hunden, men uten hell. Vi fikk ristet av oss tispa da vi møtte på en gammel dame med en annen hanhund i bånd. Puh... jeg følte litt dårlig samvittighet, men shit heller, jeg kunne ikke gå fra sykkelen, og dessuten hadde jeg lang vei foran meg.

Vi kom inn på en grusvei og tok en rask, påtvunget stopp da Charlie vimset bak sykkelen så hoppetauet viklet seg inn i kjedet. Det gikk heldigvis bra. Etter å ha syklet opp en laaaaaaaang bakke, møtte vi på en bonde med traktor. Jeg spurte om han visste veien, og han forklarte i det vide og breie, slik at jeg egentlig bare fikk med meg at når veien svingte til høyre, skulle jeg fortsette rett frem. Det gjorde jeg.... vi kom inn på en skogsvei, som var usyklbar. så der gikk jeg da, med ungen i setet, sykkelen ved siden av meg, bikkja i bånd og grasset var høyt, det var steinete og masse busker midt i veien. Sikkert en kilometer gikk vi sånn... Plutselig var det slutt på veien, ingen sti i sikte, midt inni grønneste skauen. Der sto vi!

Jeg innså at jeg bare måtte snu, vi hadde gått  feil. Svetten rant, ungen begynte å bli utålmodig og blodsukkeret mitt begynte å bli lavt.

Da vi endelig kom ut på grusveien igjen, måtte vi ta en drikkepause i det minste. Hadde bare vannkefir, men både jeg og ungen slukte hele flaska. Etter 3 minutter fikk jeg angstpanikk, noe jeg gjerne får når jeg innser at jeg er langt fra menneskelig sivilisasjon og har lavt blodsukker. Ja, det er den diabetesen..... jeg styrta innpå en Ella smoothie og litt druesukker, og fortsatte et lite stykke... Da mente ungen at det var nok, og satte i å hyle. Hun ville ha pupp. Jeg syntes ikke jeg hadde noe annet valg enn å gå av sykkelen og vi satte oss like greit ned midt i veien for en liten ammepause... Det må ha vært litt av et syn, begge med hjelm på, dyvåte av svette, sultne og slitne. Det var jo på overtid med dagblunden til lille.

Jeg tok like greit ungen i bæreselen på ryggen og satte sekken min i setet før vi fortsatte... vi var nå kommet av grusveien og hadde begynt ferden gjennom skogen!
jeg hadde ikke sett dette komme før vi startet turen, at jeg skulle sykle på skogsstier med hun på ryggen, men av en eller annen forskrudd grunn, var visst det reine sovemedisinen. Jeg tenkte bare, jaja, en gang ekstremsportsutøver, alltid......ekstremsportsutøver. Det er vel bare sånn det er.

Tilslutt kom vi faktisk frem... ganske slitne. Charlie var rask med å finne seg en skyggeflekk, og jeg ringte Ørjan og ba han om å hente oss. Ørjan kom, tok me seg ungen og Charlie, dro hjem i forveien for å lage middag (for en luksus) - og jeg ble igjen for å så gulrøtter og rødbeter, samt legge litt jorddekke rundt kålplantene. Så syklet jeg tilbake samme vei. Brukte ca 45 minutter... jeg tror vi brukte over 2 timer på vei til. Det vil si at jeg har tilbrakt rundt 3 timer på sykkel i dag. DET får være trim nok for en småbarnsmor!