I natt, den 23. april kom et nytt dikt over meg. Jeg vet ikke enda om det er helt ferdig, men jeg deler det allikevel her - usensurert, upreparert - råmateriale på noe som en dag skal formes til noe mer!
En underlig ting i grunn
som i en stille lund
der bladene fra den store linden
rasler og ringer i vinden
En vibrerende natt i april
da skyggene stod med et smil
Alle dem, som vi ikke kan se
men som er der i evigheten et sted
Du vet vel det?
At det er noen som følger med?
Aldri er du alene her
for skaperverket er alltid nær!
Det blåser opp til orkan der ute
begynner å ligne ei sjørøverskute
med dødningehoder i gamle kommoder
og våpen og flasker med rom gjemt i boder
Råtne tenner og griskhet i blikket
kvinner som gissel, de må neie og nikke
Vulgære kommentarer som henger i luften
og brekninger av den fordærvede duften
Er det slik verden skal forgå?
Når skal vi virkelig forstå?
At vi er en del av et mesterverk
Det er ingen vits i å gå berserk.
Hvor var det du la fra deg glansen i øyet?
DU strålte som vepsen i syltetøyet
DU glødet av livslyst og pågangsmot
men nå står du der, med lenker rundt din fot.
DU har blitt lurt til å lyde en orden
fra sånne som han, som fant opp den Forden
Eller en av dem som trodde de visste
som i virkeligheten var bare pengegriske
Ser du ikke? du skaper de DE vil ha?
skal du bare fortsette? stå der og spa?
Vet du ikke at DU er fri?
DU kan skape alt med din egen vri
La vendepunktet komme til deg NÅ
Gi slipp, og velg den veien DU vil gå
Akkurat NÅ står dørene åpne
velg deg ut det mest egnede våpnet.
Vær deg selv, sann og ekte
da er det ingen som deg kan nekte
adgang til livets bankvelv
MEN du MÅ tørre å tro på deg selv!
Charlotte Hagen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar