Tiden - en illusjon

I denne tid, når alt faller til grus, og flere og flere mennesker våkner opp av sine illusjoner. Når vi forstår hva livet prøver å lære oss, når vi forstår enhet, synkronisitet og tiltrekning.
Hva står vi med da?
Når alle har nok med seg selv og sitt, og man føler at man sitter der alene.
Balanserer på en tynn, tynn line - bare en liten uoppmerksom stund fra å falle.
Man reiser seg og klatrer opp igjen - gang på gang.
Enkelte ganger er fallhøyden stor - andre ganger mindre, men det viktigste er at man alltid får en ny sjanse.

Vi er her for å prøve og feile, for å eksperimentere. Med hva?
Jeg tror..... kjærlighet.
Nei, ikke at jeg nødvendigvis sitter på svaret - men sånn jeg opplever det, så er vi her for å mestre kjærlighetens kraft.

Som Jesus sa: "Dere kommer ikke inn i himmelriket før dere blir som små barn."
Før vi lærer oss å se på tilværelsen som små barn. Og hvordan er små barn? -Jo de er reine - de kommer rett fra kilden, de er uten projeksjoner, uten dramaer, uten skuespill. Og de er mottakelige, de er ikke kritiske, men rettferdige, ærlige, uselviske.

Hvor mange av oss kan si det samme om seg selv?
Det er dette vi kommer ut som når vi blir født, men det tar ikke så mange årene før vi blir vevd inn i et nettverk av projeksjoner fra våre foreldre, venner og klassekamerater. Vi bli fortalt at virkeligheten er SÅNN - og dersom vi stiller spørsmål, blir det raskt slått ned på.
Vi blir fortalt hvordan seksualitet fungerer - uten å bli gitt muligheten til å utforske det selv. Vi blir fortalt hvordan vi skal oppføre oss eller ikke oppføre oss - men hvem er det som setter disse normene og reglene??

Det er i høy grad en form for programmering. Gjennom TV, media, skole, arbeid osv..... er det rart noen av oss faller av i blant? Det er som å bli tvunget på en karusell på tivoli - som går altfor fort rundt for mange, uten å bli gitt verktøy til å vite hvordan du kan hoppe av!

Jeg opplever denne tiden som en karusell, en tornado som går i raskere og raskere tempo. Men jeg har snart opparbeidet meg midler til å hoppe av. Stilne stormen, starte på nytt, leve i nuet!
Jeg vil ikke spinne mer, jeg vil ikke miste tiden. Jeg vil eie tiden. Jeg vil ikke at tiden skal eie meg!

Jeg vil gjøre det jeg elsker å gjøre, være sammen med de menneskene som gir, som ser, som får frem det beste i meg!

Namaste