Det lille i det store og det store i det lille!

Jeg presser juice til plantene mine

Det har akkurat vært ekstremsportveko! Vanligvis pleier jeg å delta litt mer aktivt enn jeg har gjort i år, men det har sine grunner. Mange jeg har møtt gjennom den siste uken, som jeg ikke har sett på aldri så lenge lurer på hva det er jeg egentlig driver med for tiden. Jeg må innrømme - det er det vanskeligste spørsmålet jeg kan få igrunn.
Ikke fordi jeg ikke vet selv hva jeg driver med, men fordi mange ikke vil forstå det helt!
Som du ser på bildet, presser jeg juice til plantene mine - men det jeg egentlig driver med er å jobbe med mine indre prosesser.
Jeg har valgt å gå denne veien, fordi jeg føler det er der jeg er ment å gå. - men på denne veien møter jeg på mange vanskelige ting, blant annet å gi slipp på ting i livet mitt, som ikke fungerer optimalt - for meg!
Lurer du kanskje på hvilken "vei" jeg snakker om? Vel, jeg ønsker å mestre meg selv, mestre energien min, være i kontakt med min indre stemme - Gud, skaperkraften. Jeg ønsker å balansere yin og yang i meg selv - det mørke og det lyse. Jeg ønsker å mestre de innvendige bølgedalene og de høyeste fjelltopper. Jeg ønsker å være så ærlig med meg selv og med andre at det bidrar til å forandre verden til det bedre.

Mange mange ganger har jeg ønsket meg langt vekk fra denne jordkloden, fordi jeg ikke har greid å finne meg til rette. Ved å gå igjennom mine indre prosesser, renselse - så ser jeg mye klarer hvilken oppgave jeg har å gjøre her - og at jeg er en del av den store helheten - altet, men samtidig er jeg meg. Jeg speiler deg og du speiler meg - vi er hverandres lærere og uten hverandre hadde vi ikke vært noenting.
Jeg har begynt å forstå at jeg kan vise vei for andre ved å bare være meg selv. Kanskje du tenker at det ikke høres så vanskelig ut? Men kan jeg si deg - det er ikke lett, for det er så lett å la seg bli dratt med, bli påvirket, ble pushet til å gjøre ting fordi andre mener det er rett. Derfor har jeg behov for å tilbringe mye av tiden min alene, ettersom det er den eneste måten jeg kan vite hva jeg egentlig vil.
Samtidig er det ikke alltid jeg vet hva jeg vil hvis jeg bare er alene, simpelthen fordi det ikke er så mye å respondere på.
Men jeg har oppdaget ting med meg selv, som jeg aldri ville ha funnet ut hvis jeg ikke hadde tatt tiden i min makt. Blant annet har jeg oppdaget mine musikalske og kunstneriske sider - og et kjært forhold til planter og dyr.
Hvis man tilllater seg å lytte til stillhetens stemme - vil man finne bemerkelsesverdige svar! Og det jeg egentlig snakker om er å flytte fokuset fra hodet til hjertet. Vi kan bli lurt til å tro at vi skal gjøre så mye hele tiden. Vi tenker gjerne at alt raser sammen hvis vi ikke gjør det eller det eller det. - men hva er det egentlig du ønsker å gjøre? - akkurat nå? Der er jeg om dagen - akkurat nå. - i hjertet. Tankene raser i highspeed oppi hodet mitt - men jeg prøver å ikke respondere ut i fra de. Vente til hjertet gir meg klarsignal.
Og det er akkurat nå, jeg finner mye glede i gitaren, i hagen, i maling, i sanking av urter - og selv om kaffe ikke alltid er det beste man kan helle i seg, så finner jeg mye glede i å nyte en kopp med skikkelig kaffe!

Det føles ut som om tiden står stille hvis jeg kan leve som dette. Leve nå - men allikevel blir jeg dratt i mellom hjertet og hodet - hele tiden. Noe som resulterer i at jeg ikke føler jeg kommer noen vei - som en kjempe frustrasjon som river og sliter i psyken min. Det eneste som beroliger meg er å klare å se det store bildet, få ting i perspektiv - hvis ikke oppleves det hele svært smertefullt. Som en voldsom frustrasjon, for inne i meg vil jeg så mye - hjertet mitt, men hodet prøver å rasjonaliserer det hele. Hodet er det som tenker penger, jobb, sikkerhet - mens hjertet vil ut å fly. Det er så mye kraft inni meg som bare venter på å bli brukt, men tiden er ikke her nå. Akkurat nå er det tid for å riste av seg det som ikke lenger fungerer - alt det gamle - må vekk for at det nye skal få slippe til. vi kan ikke bygge nytt på det gamle, det ville være som å bygge et hus på en ødelagt grunnmur.

Så, under ekstremsportveko var jeg ment å kjøre freeridekonkurransen. hodet mitt ville, hjertet mitt tvilte - og jeg endte opp med å la det ligge. Det føltes faktisk godt - for som jeg har lært ut i fra human designsytemet, så har jeg ingenting å bevise. Ikke engang er jeg konkurranseorientert - men jeg liker å være god i ting!
Når man virkelig begynner å lytte til seg selv, sin indre stemme, til Gud eller skaperkraften, så forandrer alt seg - det du trodde du var er ikke det du er i essens - og man kan få en følelse av at alt raser sammen.
Jeg er, ja absolutt er jeg - men på en annen side så er jeg ikke. For jeg er ikke kroppen min - men kroppen min er meg. Jeg vet ikke om dette er begripelig med ord - dette må nesten føles og forstås fra et høyere perspektiv.
For vi må forstå at alt henger sammen. det er det lille i det store og det store i det lille. Sånn er det med oss mennesker. Hver minste lille celle i kroppen inneholder den samme bevisstheten som det uendelige universet - det vil si at alle svarene ligger i oss, ikke utenfor oss. For at vi skal kunne se forandringer på utsiden, må vi først forandre innsiden. Og det krever blant annet at vi må legge vekk det vi trodde vi var eller det som ikke er oss selv, også kalt smertekroppen. Dette handler i stor grad om å gi slipp. Overgi deg. Slipp kontrollen - for faktum er at vi ikke har noen kontroll i det hele tatt. Et lite knips, og du eksisterer ikke lenger i din fysiske kropp.
Kroppen er sterk, men allikevel så skrøpelig - det er essensen inni deg som er av virkelig betydning. - den kan ikke forsvinne.

Det som er viktig å forstå når man reiser gjennom livets prosesser er som jeg har nevt tidligere - alt er energi. Og vi er her for å øke svingningene eller frekvensene på jordas energi. Det gjør vi ved å øke svigningene i oss selv. Åpne opp for den guddommelige kjærligheten. For å få til dette må vi klare å gi slipp på alt det negative som holder oss tilbake. - det være seg sorg, sjalusi, konkurranse, sinne, irritasjon - you name it! Alt dette må bort og vi må klare å se hverandre som det vi er, og godta at vi alle kommer fra samme kilde, vi er uadskillelige - og ingen er mer verdt enn noen andre. INGEN.
Man kan ikke ta disse prosessene for fort, for det klarer ikke den fysiske kroppen å henge med på. Kroppen vår, det som er kjøtt og bein og blod osv - vibrerer på mye lavere frekvenser enn det essensen vår, sjelen vår gjør. Men ved å føre disse sammen i enhet, vil vi også bli helbredet. HEL-bredet, hele!
Går man for fort gjennom dette, som kan være svært så smertefulle prosesser, vil ikke kroppen henge med. Den vil rett ogslett dø. Derfor, gjør alle ting i ditt eget tempo. Det er viktig.

Den siste uka har vært tung for min egen del, og jeg har ikke riktig kommet meg helt igjennom det som ligger der. Men mer og mer kjenner jeg at kjærligheten, den universelle kjærligheten får strømme gjennom meg og ut til andre - men det skal fremdeles lite til for å vippe meg ut av den tilstanden. Jeg har ikke "jordet" dette energinivået riktig enda - og jeg vet at jeg må gjennom en tøff prosess for å få det til.
Jeg vet hva jeg har foran meg, og jeg vet ikke om jeg gleder meg til å ta fatt eller hva, men jeg vet at jeg må!

Så til dere som måtte lure: jeg har ikke gjemt meg bort eller stukket av. Jeg er her og jeg setter veldig stor pris på dere som er og har vært mine venner gjennom hele livet. Jeg er i en periode med hardt arbeid, personlig og jeg setter pris på deres støtte. Jeg er fremdeles meg, men livet mitt gav meg store utfordringer og kastet mange hindringer mot meg. Blant annet skader, som jeg nå ønsker å bli kvitt. Målet mitt er komme tilbake i full kraft, men det går ikke så lenge jeg vingler ut og inn!
Det er vanskelig å være en som går mot strømmen, fordi mange ikke forstår hva som skjer - men jeg sier dere at før eller siden så må også dere ta fatt på denne veien!
Dere kaller meg en fri sjel, en hippie og mange rare ting - men vit at dere også er sånn innerst inne.

Prøv å legg fra dere hva andre mennesker foventer av dere. Stå opp om morgenen og kle deg i det du føler for, gå barbeint, legg merke til detaljene i naturen, legg merke til fuglene som synger - og ikke minst; legg merke til hvordan du opptrer ulikt ettersom hvilke mennesker du omgir deg med!

Namaste` - lev i det!