Med dyp respekt deler jeg her en video, som kanskje er den siste av sitt slag.
Jeg har over et halvt år ca. fulgt en mann som heter Bill Ballard sine videoblogger - dette handler om ascension - eller oversatt til norsk oppstigningprosessen.
http://www.youtube.com/watch?v=QsNhg-hwiQU&feature=youtu.be
Da jeg i november eller desember kom over Bill sine blogger var det noe i meg som ressonerte bra. Mange vil kanskje kalle dette en gal gal mann - men for meg en veldig modig sjel, som virkelig tør å ytre sine indre, åndelige opplevelser.
Da jeg selv oppdaget at jeg er hypersensitiv for over et år siden, ble jeg veldig nysgjerrig på hva dette kunne innebære. Og jeg oppdaget ikke minst, at jeg ikke er alene om å være sånn. Jeg fikk veldig mye hjelp i en reading av Richard Beumont i "human design" systemet og jeg gikk jevnlig til Rosenterapeut. De siste to og et halvt årene har vært en følelsesmessig bergogdalbane - med de høyeste fjelltopper og de dypeste avgrunner. Jeg har sett meg selv fra den beste og den verste siden(e) - jeg har vært så langt inne i dypet av meg selv at jeg verken fant glede eller sorg - et sted jeg ikke unner noe menneske å gå - alene. Jeg gikk dit alene - uten noen til å veilede meg, og jeg var faktisk ikke sikker på om jeg kunne komme ut derfra. En merkelig tilstand, ikke vondt ikke godt, ingen energi til å gjøre noe. Kunne like gjerne sitte i skogen og bare se på trærne - bare være. En følelse av å smelte inn i verdensaltet, i ingenting og alt. Og jeg kunne bare blitt der, for det var verken behagelig eller ubehagelig - bare veldig meningsløst. Spesielt når du har en menneskelig form!
Jeg drømte bemerkelsesverdige drømmer i den tiden. Blant annet at jeg var en elv. Jeg var vannet som rant nedover - det var helt fint, og ikke så mye annerledes enn å være menneske. Jeg øflte meg jo som om jeg fremdeles var meg - bare uten de menneskelige utfordringene. Så kom jeg til en lagune, med blå steiner. Der ble jeg liggende og sirkulere rundt en god stund - beundret alle de ulike blåfargene, før jeg rant videre nedover!
Denne drømmen fikk meg til å forstå hvordan alt er alt og hvordan vi er knyttet sammen i enhet, bundet sammen av en kjærlighetskraft. Vi tjener ikke bare vår egen hensikt, men hverandres! Og det er kanskje ikke døden vi skal frykte så mye - for etter alle mine opplevelser, så slutter vi aldri å opphøre, vi inntar bare en ny form. - og den nye formen kan hende er bedre enn den menneskelige - hvem vet?
I den menneskelige tilværelsen erfarer vi dualitet - et skille mellom godt og vondt, mørkt og lyst, tørt og fuktig osv.... Har tidligere laget et innlegg om Yin og Yang - for det er det det handler om i denne tilværelsen. Balansere yin og yang - det feminine med det maskuline! (nå har jeg skrevet meg langt ut av det jeg egentlig ville si....)
EN dag bestemte jeg meg - faktisk den dagen det var politirazzia på sogn jord- og hagebrukskole - for å komme tilbake til livet mitt.
Det jeg innså var at jeg hadde brutt meg selv så langt ned, at jeg ikke kunne klare å definere hva jeg var. (Men ikke brutt meg ned i form av å være deprimert, bare en følelese av å ikke ha noen betydning sammen med en følelse av å være alt - problemet var bare å passe inn i en kaotisk verden, med krav, penger, gjeld, karrierejag osv...) Dermed måtte jeg bygge meg selv opp igjen, bit for bit. Ikke bare den fysiske kroppen, men også den psykiske. For å være helt ærlig hadde jeg visket bort hele egoet mitt, også det som bør være der - og jeg greide ikke å skille mellom det gode egoet - det som setter grenser, og det dårlige egoet, som skriker etter alt den vil ha og alt den trenger! (altså de falske behovene)
Hele livet mitt har jeg vært opptatt av det mystiske, det esoteriske, det hemmelige - det ingen snakker om men som alle prøver å forstå "Hva er meningen med livet og hvorfor er vi her?"
jeg husker som liten at jeg alltid kikket etter UFO`er på stjernehimmelen, men det var ikke for mer enn et år siden at jeg faktisk så en - altså et uidentifisert, flyvende objekt, som beveget seg så raskt hit og dit at det kunne ikke være bare en lysrefleksjon eller et fly eller hva som helst.
Da jeg var ungdom kom jeg med i et kristent miljø - som jeg ble nødt til å gå ut av fordi det vekte for sterke reaksjoner i meg. Det var faktisk noe jeg ikke fikk til å stemme - og jeg måtte ut i verden for å finne det ut.
Konklusjonen min ble suppegryteteorien - om å ta alle verdens religioner og putte i en suppegryte og røre rundt - og dra sannheten ut av selve essensen eller aromaen til suppa!
-Siden tenkte jeg ut "the sims" -modellen, der faktisk noen sitter og spiller "the Sims" med oss, akkurat som vi spiller på dataen (hvis du kjenner det spillet da) -der vår tilværelse overstyres av noen som er større enn oss. - Det rare var at jeg møtte en gutt i Portugal, som hadde tenkt ut akkurat det samme!
Maurtueteorien var en annen! Hvis du tenker deg at jordkloden er som en maurtue - og alle maurene er oss mennesker som arbeider sammen om å bygge et felleskap. I maurtuen fungerer dette utmerket - i vår verden fungerer det ikke like bra. (denne terorien kan virke litt dyster - bare for å ha sagt det) Tenk deg nå hvordan du kanskje likte å plage maur som liten. Tråkke på de kanskje, eller knipse de avgårde. Se for deg et menneske på vei opp Mount Everest - også kommer det litt kraftig vindkast og vips havner det lille menneske nedi i bresprekk. Tenk om noen overstyrer "vinden" eller "naturkreftene".
Men denne terorien slo ganske raskt sprekker.
Den nye teorien var også dataspillorientert - men mer sånn super Mario-aktig, med flere brett eller nivåer. Gud i denne teorien var liksom skaperen eller designeren av hele dataspillet, mens den som spiller spillet på en måte kunne være underbevisstheten vår - eller det jeg egentlig ville likt og kalle overbevisstheten eller bare bevisstheten - spirit, ånden.
Selve personene i spillet, altså Super Mario selv, det skulle være et bilde på oss, her på jorden - her vi går rundt og ikke har et clue om hva som foregår.....? Eller har vi det?
(Jeg har vel heller aldri fortalt at jeg var ekstremt hektet på dataspill i min barndom. Husker jeg måtte ha med laptop`en til pappa på ferietur til Spania, for å spille "the Dig" - der noen fra NASA skulle prøve å sprenge en asteroide, men som viste seg å være et romskip, som tok dem med til en annen planet... det var helt syyykt kult det spillet!)
Så begynte jeg å studere ernæring, og det begynner jo som kjent med kjemi - det var da jeg virkelig begynte å se sammenhengene. (tror jeg da)??? - hvem vet hva som er sant og ikke sant?
Vi er et levende kjemisett - vi består av atomer og elektroner og protoner. De sistnevnte svirrer rundt atomkjernen i ulike baner og det er antallet i den ytterste banen som avgjør hvilke forbindelser det gitte atom skal danne med andre atomer for så å danne et molekyl. - kan du og se sammenhengen mellom det man kaller mikrokosmos og maksokosmos? Synes du ikke et atom ligner mistenkelig mye på solsystemet vårt??
Så ble jeg interessert i disse banene - hva var de? Det var da jeg havnet inn på kvantefysikken - det begynte å bli komplisert og det begynte å dra seg langt vekk fra utgangspunktet som var ernæring!
Jeg begynte å lære om energifelt og energisenter, polaritet og tiltrekning og begynte å forstå at alt. ALT er energi også vi!
Og det var også begynnelsen til forståelsen av "loven om tiltrekning", "loven om enhet", "loven om synkronisitet" (se tidligere blogger...)
Så begynte jeg å forstå at egentlig alle religioner, guruer, Jesus, buddah, ghandi - de snakker om det samme på en måte. De snakker om energi, de snakker om kjærlighet, om å være et medmenneske - men også noe enda større -menneskets oppstgningsprosess. De viser vei på ulike måter -gjennom det de er, gjennom sitt eget liv.... og de ofret sitt eget liv for at vi skulle forstå!
Og gud da, de snakker jo en hel del om Gud! - og der er det muligens litt delte meninger, blant disse herrene! (I frykt for å tråkke noen på tærne, vil jeg ikke ytre mitt syn på Gud her...)
Forstå hva?? - det må jeg overlate til deg å finne ut, for jeg har ingen rett til å dytte det jeg tror på over på noen andre!
Som Bjørn Eidsvåg synger om skrittene vi må ta på veien: "Du må gå de sjølv, men jeg kan gå de med deg".
Hver og en av oss må gå vår egen vei - selv om vi går sammen, som menneskehet.
Utviklingen går sin gang, men vi har kraften til å påvirke den - sammen! - og vi har alle blitt utrustet med ulike våpen, ulike gaver, talenter og egenskaper. Vi utfyller hverandre på godt og på vondt. Vi er hverandres læremestere - på godt og på vondt - på veien til universell kjærlighet - Enhet - Helhet - Balanse - Skapelse -Renhet. Tenkt deg den dagen du våkner opp og har en forelskelsesfølelse til deg selv, din eksistens og dine gjøremål og til alle mennesker rundt deg! <3 p="">
Denne linken kan du jo ta en titt på - det menneskelige potensialet ligger langt utenfor vår kollektive vitenskapelige forståelse..... - men vit at også vitenskapen har kommet mye mye lenger enn hva massemedia forer oss med til daglig!
http://www.youtube.com/watch?v=Ieji732rT7A
Har dere forresten lagt merke til alle de utrolig talentfulle kidsa som popper opp rundt om kring?? Har en sånn sidehobby - som jeg underholder meg selv med på gråe dagenr ;) check them out!
http://www.youtube.com/watch?v=k6F3ktiJOvU
http://www.youtube.com/watch?v=CqjroNlL4pI&feature=g-vrec&context=G299884dRVAAAAAAAAAw
http://www.youtube.com/watch?v=CqjroNlL4pI&feature=g-vrec&context=G299884dRVAAAAAAAAAw
http://www.tv2.no/underholdning/moro/her-hopper-aatteaaringen-720-grader-rundt-paa-skateboard-3660010.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar