Så var vi tilbake, og året var 2013. Egentlig synes jeg en del ting peker i retning av at vi starter et nytt år i en periode som er litt mørk og tung. Det er ikke i januar vi etter naturens side spretter opp av sofaen og setter i gang nye ting. I følge Human Design og Ra uru Ha (grunnleggeren av systemet) er syklusen ferdig i slutten av januar. 24. skulle jeg mene. Og akkurat nå i januar dette året er vi inne i en veldig spent periode. jaja, bla bla nok om det. Men skulle du være interessert i å finne ut mer, så er jo internett en ypperlig kilde til informasjon. Og det er akkurat det som er det viktige for meg. Ja, det er jo i det hele tatt derfor jeg blogger - ikke fordi det er så hipt og trendy, men rett og slett fordi det er en måte å nå ut til folk som måtte være interessert i den informasjonen jeg deler.
Ja, noen ville jo anse det som galskap. Kanskje har jeg klikket litt i hodet? Tja, jeg har jo endel hjernerystelser bak meg. sant det... Men først og fremst handler det om at vi mennesker oppfatter "virkeligheten" på ulike måter - og dette har sitt utspring i vår bevissthet.
Først og fremst vil jeg si at det jeg deler her, har sitt utspring i mine egne erfaringer - en indre og en ytre reise gjennom tid og rom, ulike dimensjoner og landskap.
Jeg har i tidligere blogger latt deg bli kjent med hvem jeg er, gjennom å blottlegge fullstendig mitt innerste indre. Det har ikke vært så lett skal vites, ettersom jeg egentlig var på vei mot noe helt annet. En profesjonell snowboardkarriere. Men det var før ting begynte å slå sprekker, og nå er sprekkene blitt til et vidåpent landskap. Jeg håper du kan forstå metaforene mine, for de bruker jeg en del - for å kunne sette ord på det som er!
Det var nødt til å slå sprekker, fordi jeg la ut på en reise i mitt eget indre. Jeg måtte finne ut hvem jeg egentlig er, og med det måtte jeg ta farvel med den gamle meg. ååååå det var vondt, men jeg kunne bare ikke lenger leve på en livsløgn.
Jeg begynte å oppdage at jeg kan kjenne energi. Jeg oppdaget at jeg på mange måter er klarsynt og at jeg kan snakke direkte fra en eller annen kilde - eller hvordan kan jeg si det. Jeg kan finne på å si ting som jeg aldri aldri før har tenkt på - så kan folk i mitt nærvær si at jeg hjalp de med å sette ord på det de hadde tenkt på og aldri klart å uttrykke. (hm hm, ja hvis du synes det høres spaced ut, så prøv å tenke deg hvordan det var for meg å oppdage.....shiiit, jeg er snowboarder liksom og jeg skater. Det passer ikke liksom.)
Dette høres kanskje helt vilt ut. Men jeg tror ikke det er det. Jeg tror mange mennesker har det sånn i ulik grad. Kanskje egentlig alle mennesker, hvis vi bare finner det frem. Og jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette - det er vel å be om trøbbel, eller i allefall bli stemplet som et eller annet rart. Jeg er ikke så opptatt av kategorisering. Hvis folk synes jeg er rar så får de bare det. Hvis jeg kan hjelpe noen med å sette ord på dette, så er det det som er målet!
Men... det jeg tror jeg vil formidle er faktisk at reisen jeg la ut på viste seg å bli veldig veldig vanskelig. Å være blant mennesker som ikke har den samme bevisstheten, som fortsatt lever i en tilværelse der sceneteppet ikke er trukket til side, det finner jeg uhyre komplisert. Fordi jeg absorberer alle de negative energiene som en svamp. Jeg vet jeg ikke skal det, men mitt altfor empatiske vesen vil gjerne inkuludere alle og det står jeg for. Jeg mener at alle mennesker har mulighet for å finne igjen seg selv - men det gjør meg virkelig vondt å se de som overhodet ikke er villige til å gå den veien. Den veien vi alle må ta fatt på før eller siden.
Dette er noe av grunnen til at jeg trekker meg unna. Bor i et lite hus langt ute på landet. Borte fra alt det som kan skade meg. Her i min lille, lune hule kan jeg være bare det jeg er. Her kan kunsten komme til uttrykk, her kan man få spise det grønne, det økologiske, spire og gro og komme til ro! (litt rim må til i blant.)
Så hva jeg vil si er - jeg har tatt et valg, og det valget står jeg for. Hvis man først legger ut på den veien, så lukker den seg bak deg. Når bevisstheten vokser, kan man ikke krympe den igjen liksom. Men vi - en stor del av menneskeheten nå, som har valgt å gå den veien. VI møter på store utfordringer i disse dager, for vi vet at vår oppgave er å hjelpe "moder jord" tilbake til sin naturlige, økologiske, vakre, skinnende tilstand. og Hun kan bare helbredes ved at menneskene som bor på Henne helbredes. Hvis du synes det er rart at jeg personifiserer jordkloden, så får det være rart. Det er nemlig på tide vi innser at vi bor på en levende organsime, akkurat som vi selv er levende organismer - og i takt med at vi forgifter oss selv med toxiner, gjør vi det samme med kloden. (mikrokosmos - makrokosmos, kvanter og vanter osv......)
Yes yes folkens, jeg stopper med dette for nå, men vær sikker på at jeg kommer tilbake med mer.
Eh, bare en siste ting. Husk på at inni deg så bor det noe virkelig stort. Noe som er mye større enn du kan ane. Finn det fram. husk husk husk..... At DU er et vesen som kan skape, Du er et geni, en mester. Du er en Stor stor kunstner. Husk det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar