Isbading

Ja, jeg isbader - eller, det er ikke kommet is på vannet enda, men det er like før!
Hvorfor? Ja, hvorfor, for siden jeg gjør det alene, så kan det ikke være fordi jeg vil vise meg fram, selv om jeg skriver om det her. Det er en følelse, det er en mestring.
Når jeg står der, begynner å kle av meg - så hater jeg meg selv på en måte. "Hvorfor i all verden" sier kroppen min. "dette er sykt. det er iskaldt og forferdelig ubehagelig".
Men saken er at etter jeg har vært uti, og det er ikke akkurat snakk om mange svømmetakene ;) Så takker kroppen meg. Den våknet opp, den ble forfrisket og fylt av energi. Det finnes mye livskraft i vann. Vannet bærer informasjon - (se link under)
Og jeg opplever det motsatte når jeg kommer opp av vannet, som da jeg stod og kledde av meg! Jeg elsker meg selv etterpå! :)

Så kanskje gjør jeg det for å lære å elske meg selv? Hoppe uti det ubehagelige, bare for å få en opplevelse av velbehag?!

http://www.youtube.com/watch?v=tAvzsjcBtx8