Kua, melken og mennesket – et samspill med naturen?

I denne oppgaven har jeg lyst til å ta for meg hvorvidt det er etisk riktig å fjerne kalven fra kua for at vi skal få tilgang på melken, og om det i det hele tatt er meningen at vi skal drikke melk fra ku. Mennesket, det eneste levende vesen på jord som drikker melk fra et annet dyr, og det eneste vesen som drikker melk i voksen alder, da vi allerede er ferdig utvokst og har både hår, tenner og negler. Har du noen gang tenkt på hvordan det hadde vært dersom et annet dyr hadde tatt moren din fra deg som barn, og satt henne i en bås, der hun måtte bli melket to ganger i døgnet. Tross alt bor vi ofte hjemme hos foreldrene våre til vi når myndighetsalder. Kalven får bare være sammen med moren sin noen uker (i økologisk husdyrhold) eller blir skilt fra rett etter fødselen. Under adskillelsen kan man høre brauting og klagesang fra både mor og kalv. Det er hjerteskjærende å høre på.

Flere og flere forskere hevder at melk gjør mer skade enn nytte når vi ser på de kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen etter inntak. Jeg vil her gi en kortfattet presentasjon av noen av disse faktorene.

Ettersom jeg for noen år tilbake begynte å interessere meg for ernæring og økologisk mat, åpnet det seg en ny verden for meg. Jeg begynte å se hvor skakkjørt mange ting i samfunnet vårt er. Selv om vi i Norge lever i et velferdssamfunn, har det trygt og godt, god økonomi, varmt vann i springen, elektrisitet nok til å forsyne folk langt utover landegrensene, så er det en hel masse ting å sette fingeren på som ikke fungerer så godt. Når man begynner å åpne øynene for naturen og ser på naturens gang, og hvordan det hele henger sammen, begynte jeg etter hvert å stille meg selv spørsmålet; er det riktig å drive med husdyr på den måten vi gjør i dag?

Er det riktig at sauen skal gå med bjelle rundt halsen, som lager en masse lyd hver gang hun rører på seg? Er det riktig å sette hesten som i utgangspunktet er klaustrofobisk på bås? Bør kyllinger stå som sild i tønne? Ja, jeg kunne ramset opp en hel del ting som jeg selv ikke synes er ok ut i fra mitt syn på naturen og i et økologisk perspektiv. Denne gangen vil jeg kaste lys over kuene våre, som fra naturens side er flokkdyr som er skapt for å leve ute hele året.

Når jeg tenker på å se ting i et økologisk perspektiv, ser jeg for meg at vi arbeider i et samspill med naturen. Altså at vi tilrettelegger forholdene på gården mest mulig slik at ting fungerer sånn som det opprinnelige skaperverket var ment å være. Jeg ser for meg at man kunne leve i et samspill med dyrene, der vi kunne hjelpe dem med for og et tørt sted å gå inn når de selv ønsket det. Dyrene kunne hjelpe oss med kjøtt, melk, egg og arbeidskraft! Dette måtte foregå på en slik måte at man ikke tok mer enn man kunne gi tilbake, eller mer enn det man trengte. Et slags jeger og samler konsept på en mer tilrettelagt måte.

Jeg får vondt langt inni hjerteroten av å tenke på hvordan dagens melkeproduksjon foregår, der vi spiller på kuenes natur, eller enda verre; ikke spiller på kuenes natur i det hele tatt. Brunstig okse sendes inn til flokk med kyr. De blir elleville av glede (kan jeg tenke meg). I annet tilfelle tar vi også fra dem denne lille gleden, og bruker insemineringsmetoden. Akkurat som at noen menneskemødre lager prøverørsbarn. Kua går drektig i 9 måneder, altså like lenge som et menneske. Vi vet vel alle hvordan kontakt mellom mor og barn fungerer. Sterke bånd blir knyttet (i alle fall hos de fleste velfungerende mødre). Det er kanskje ikke riktig å sammenligne mennesker og dyr på denne måten, men jeg føler likevel at jeg må gjøre det. Hvordan hadde vi reagert dersom det hadde kommet noen og tatt fra oss babyen vår i sitt første leveår. Jeg har selv en mor som etter 29 år sliter med tanken på at sin eldste datter bor nesten 50 mil ”hjemmefra”. Hvordan føler så ei ku det, når kalven brutalt blir tatt bort – i noen tilfeller med engang den blir født, og i et ”økologisk” perspektiv noen uker etter den blir født. Sistnevnte nesten mindre humant, eller skal man si ”kumant”, da de får tid til å knytte bånd før de skilles ad. Man kan de nærmeste dagene etter adskillelsen høre en hjerteskjærende klagesang fra fjøset. For meg høres ikke dette riktig ut. Når en menneskekvinne blir gravid og innser at hun ikke er i stand til å ta vare på barnet sitt, vil hun mest sannsynlig velge å adoptere det bort. Har du noen gang hørt om de som velger å beholde barnet sitt i noen uker, for så å adoptere det bort? Nei, disse kvinnene velger å gi bort barnet sitt før de rekker å knytte for sterke morsbånd. På den måten blir byrden lettere.

Det er vel nettopp en slik funksjon barnevernet har for oss mennesker. Har påberopt seg retten til å skille barn fra sine foreldre. Dette kan jo selvfølgelig diskuteres opp og ned i mente, men hvem har egentlig rett til å gjøre dette? Hvem er de? - som har satt seg høyere enn andre vesener og har rett til å herske og rett til å dømme hva som er rett og galt?

En helt annen side av saken er denne; Er det virkelig meningen at vi mennesker skal drikke den melken som opprinnelig er ment for kalven, som har helt andre behov enn mennesker. Er det bra for oss å drikke melk som er full av bestanddeler kroppen vår ikke er i stand til å nyttiggjøre seg av?

Dr. Robert Young, en forsker med mikrobiologi som fagfelt har skrevet en bok og utviklet et kostholdsprogram som heter pH-mirakelet. Han hevder at melkeprodukter slår alle andre matvarer når det gjelder å danne klebrig slim i kroppen. (slim blir et kapittel for seg, men er kort fortalt en metode kroppen bruker til å kapsle inn giftstoffer, slik at de ikke skal gå inn i ulike kjemiske prosesser i kroppen og lage ugang.) Melk er videre sterkt syredannende, kan øke risikoen for kreft, spesielt i eggstokkene og livmoren. Pasteuriseringen ødelegger de nyttige enzymene melk i utgangspunktet har. Ingen andre dyrearter drikker melk etter spedbarnsstadiet, spesielt ikke melk fra en annen rase enn ens egen. I likhet med de fleste andre animalske produkter inneholder meieriprodukter rester av hormoner og sprøytemidler, mikroformer og mykotoksiner. Sistenevnte med en rekke skadelige effekter for stoffskiftet vårt. I tilegg til dette fores melkekyr i konvensjonell melkeproduksjon med lagret korn, som er spritet opp med hormoner og antibiotika fremstilt av sopp, som så blir konsentrert i melken, og ost og yoghurt blir fremstilt ved hjelp av gjæringsprosesser. Det begynner etter hvert å bli en kjent sak at gjær og andre sopprodukter i likhet med sukker og andre raske karbohydrater er direkte giftig og svært avhengighetsskapende for kroppen. Kalsium, som er helt avgjørende for mange funksjoner i kroppen får man mer enn nok av fra alle grønne bladgrønnsaker og gressarter og det er vanvittig å tro at det skal være nødvendig å innta store doser av dette mineralet i form av meieriprodukter. Videre er også Norge og Sverige blant de landene i verden som konsumerer mest meieriprodukter. I tillegg er vi de landene i verden med høyest forekomst av beinskjørhetssykdommen osteoporose. Synes ikke du og at det er noe som skurrer her?

Karl Ludvig Reichelt, en norsk lege som er kjent for sin forskning på opiode peptider i gluten og kasein (melkeprotein). I følge Reichelt er det når de opioide peptidene går gjennom tarmbarrieren og inn i blodbanen at det er et problem om man har mangelfull aktivitet i enkelte enzymer. Dette kan blant annet medføre at en person får blant annet ADHD, autisme, schizofreni, asperger syndrom eller depresjon. Foreløpig er ikke disse påstandene dokumenterte i større empiriske forsøk, men personer med noen av disse lidelsene har forbedret tilstand eller blitt helt friske ved å legge om til et såkalt steinalderkosthold eller en diett uten melk og mel. Det viser seg også at mennesker med Astma, allergier og utslett/eksem, som har kuttet ut melkeproteinet kasein har blitt friske.

En annen interessant forsker å merke seg er Peter J. D`Adamo som etter sin far forsket på de ulike blodtypene i forhold til hvilke matvarer de gjennom århundrer hadde tilpasset seg å spise. Hans far James D`Adamo skrev dette:

”Jeg trodde ikke at to mennesker kunne være like. Jeg trodde ikke at to mennesker kunne ha samme fineravtrykk, leppeavtrykk eller identiske stemmer. Fordi jeg var overbevist om at alle mennesker var forskjellig fra hverandre, syntes jeg ikke det var logisk at de skulle spise samme mat. Det ble klart for meg at siden hvert menneske har forskjellige legemer med ulike sterke og svake sider og ulike ernæringsbehov, måtte den eneste måten å bevare helsen eller helbrede sykdommer på være å tilpasse kostholdet for hver enkelt pasient.”

Gjennom PeterJ. D`Adamos forkning basert på farens teorier ko det frem at det var kun en av våre fire eksisterende blodtyper som var i stand til å tåle melkeprodukter, og det var blodtype B, en blodtype som utviklet seg et eller annet sted mellom 15.000 og 10.000 år f. Kr. Blodtype A har et fordøyelsessystem som rett og slett ikke takler melkeprodukter fordi blodet lager antistoffer mot det nitrogenbundede sukkeret i melken. Men han skriver også at blodtype A kan tåle geitemelksprodukter bedre på grunn av sammensetningen av proteiner i den. Videre mener også D`Adamo, som Robert Young også hevder, at melkeprodukter i stor grad øker utskillelsen av slim, og kan være svært skadelig for personer med astma og allergier.

Mikhail Tombak, Doktor i biologi og kjemi har skrevet en rekke tidsskrifter og bøker med bakgrunn i sin egen praksis der hun ser på mennesket i et helhetsperspektiv. Hun skriver blant annet dette om melk:

”I en del land er det vanlig å erstatte morsmelk med kumelk eller morsmelkerstatning. Morsmelk har et høyt laktoseinnhold, noe som tilrettelegger for et sunt miljø for utviklingen av gode bakterier i spedbarnets tykktarm. Kumelk inneholder en spesiell type proteiner og antistoffer som er umulige for spedbarnet å fordøye. I stedet for å gjære, råtner disse substansene i barnets tykktarm. Dette fører til selvforgiftning, ubalanse i tarmfloraen og nedbrytning av tarmen”.

Videre skriver hun at det ikke ville være å følge naturens lover å drikke melk som voksne. Melkeproteinet kasein er et protein kalven trenger mye av for å bygge klover og horn. Menneskelig morsmelk inneholder ikke på langt nær så mye kasein som kumelk. Kasein i melk blir brutt ned i magen av løype (et enzym som får ostestoffet i melk til å koagulere, danne ”ostestoff”.) Ett til to år gamle barn har allerede hår og negler og behøver derfor ikke kasein. Fordøyelsessystemet deres produserer ikke løype lenger, og derfor blir kasein ufordøyelig, og i noen tilfeller til og med giftig.

Å drikke melk som er pasteurisert og foredlet på andre måter gjør at en del av den opprinnelige næringen blir ødelagt, og i stedet for å fungere som nyttig mat vil det forstyrre kroppens evne til å gjennomføre en effektiv utnyttelse av fosfor og kalsium. Som en konsekvens av dette blir vår evne til å ta opp kalsium forverret. Dessuten har vi en haug med andre matvarer som sørger for at vi får rikelig med dette viktige mineralet, som nøtter, kål, gulrøtter, rødbeter osv.

Er vi virkelig så avhengige av melkeprodukter at vi er villige til å risikere helsen vår?

Ideelt sett bør man velge fete melkeprodukter av rå, upasteurisert, uhomogenisert melk fra økologisk drift, syrnet med en allsidig kultru av helsefremmende bakterier. Melkeprodukter som dette samsvarer mye bedre med vårt ernæringsbehov enn mager, konvensjonell søtmelk som både er pasteurisert og homogenisert. Økologiske surmelksprodukter har et langt høyere innhold av vitaminer, antioksidanter, enzymer og andre helsefremmende stoffer og i tillegg fysiologisk gunstige bakterier. De har også bedre proteinkvalitet og gunstigere fettsyresammensetning med høyere innhold av blant annet omega-3-fettsyrer. Dette gjør melken lettere å fordøye, og de er i mindre grad forbundet med allergi, intoleranse og plager som astma og eksem.

Så min bønn for fremtiden går til alle dere melkeelskende mennesker der ute; Skal du benytte melkeprodukter i kosten, så velg din melk med omhu. Bruk melkeproduktene som mat, slik som jordbrukere tradisjonelt har gjort i årtusener. Kanskje det ikke er nødvendig å ta kalven vekk fra moren, men at vi kan få litt av melken til kalven allikevel? Vi kunne vel i allefall slutte å drikke melk til middag, da det uansett utgjør en forferdelig dårlig sammensetning i måltidet sammen med kjøtt, grønnsaker og kake til dessert. Men det blir en helt annen oppgave å skrive!