dikterapi....

Har holdt kjeften lenge nok
føltes som om jeg hadde gått i stokk
trodde det var best å tie
mens jeg lot barnet die

det er på tide å ta pennen fatt
finne frem ord som ble forlatt
jeg har forandret perspektiv
og lever i et annet driv

Hva betyr det - Å leve ut den man er?
være seg selv, leve i nærvær
som en del av naturen
klatre rundt i uren

Jeg trodde jeg bare kunne vandre
slippe å bry meg om alle andre
det var så overveldende å være "mann"
at jeg drømte jeg var vann

En sildrende bekk som fant veien ned fra åsen
så mye friere enn et dyr på båsen
jeg ville bare flykte fra virkeligheten
ikke være en del av denne menigheten

men...nei, jeg kom meg ingen steder
våknet hver morgen, uten noen gleder
fanget i en kropp jeg ikke hadde tatt vare på
med dype sår som har leget seg nå

Jeg traff deg en sen kveld
hadde ingen planer om å gå på en smell
vet ikke engang hva som skjedde
men depresjonen stod ikke til å redde

vi var to, men ble raskt til tre
det var et underlig regnestykke
litt som å kjøre tørketrommel
var ikke tid til no` sommel

vi ble kastet inn i livet igjen
det var vinter og vi stod der med bare ben
time for time, minutt for minutt
bare å overgi seg tilslutt

det var barnet som fikk oss på banen
vi var andungen som ble til svanen
drømmene våre er her nå
til våren er det allerede klart for å så

vi eier vårt eget, lille land
det finnes ingen grenser for hva vi kan
og drømmene våre utvider seg

vi er blitt mennesker som renner som vannet.........

For en dag... Puh!

Jeg fikk så lyst til å begynne og blogge litt igjen jeg. det skjer så mange rare ting for tiden!

I dag hadde Ørjan forsovet seg, så han ble nødt til å ta bilen til jobb. Jeg, som skulle til Andebu for å jobbe med grønnsakene som vi dyrker der, ble nødt til å ta sykkelen. Det er omtrent 2,5 mil dit, hvis man kjører rundt. I luftlinje er det kanskje bare 1 mil.....så... jeg bestemte meg for å ta luftlinjen, på sykkel, med ungen i sykkelsete og bikkja i bånd. Dokka var selvfølgelig også med.

Da vi hadde kommeet et lite stykke, møtte vi på en løs hund. Ikke en løshund, men en hund uten bånd og eier. typisk nok var det ei tispe, og Charlie ble ellevill. Faktisk ble han så ellevill at jeg ble nødt til å slippe båndet for å ikke kollsykle. Jeg kunne ikke gå fra sykkelen, for jeg hadde ungen i setet....dermed ble jeg nødt til å iaktta sexscenen som fant sted.

Plutselig satte de avvgårde oppover en bakke. Altså, en bilvei... biler stoppet og jeg hoiet og skreik. Heldigvis var ddet en sjåfør som fikk tak i CHarlie. Det var faktisk ikke et ekte hundebånd han hadde på seg heller, det var et hoppetau, men shit samma.... jeg skulle liksom ha med meg hunden videre, men innså raskt at vi ble nødt til å ta med oss tispa og, for hun fulgte etter. Dermed syklet vi videre; harlie som vimset fra side til side i et hoppetau, ungen med ei dokka i fanget, som holdt på å le seg i hjel, tispa, som løp midt i veien og jeg da, som febrilsk prøvde å holde balansen på sykkelen.

jeg spurte alle jeg møtte på veien om de visste hvem som eide hunden, men uten hell. Vi fikk ristet av oss tispa da vi møtte på en gammel dame med en annen hanhund i bånd. Puh... jeg følte litt dårlig samvittighet, men shit heller, jeg kunne ikke gå fra sykkelen, og dessuten hadde jeg lang vei foran meg.

Vi kom inn på en grusvei og tok en rask, påtvunget stopp da Charlie vimset bak sykkelen så hoppetauet viklet seg inn i kjedet. Det gikk heldigvis bra. Etter å ha syklet opp en laaaaaaaang bakke, møtte vi på en bonde med traktor. Jeg spurte om han visste veien, og han forklarte i det vide og breie, slik at jeg egentlig bare fikk med meg at når veien svingte til høyre, skulle jeg fortsette rett frem. Det gjorde jeg.... vi kom inn på en skogsvei, som var usyklbar. så der gikk jeg da, med ungen i setet, sykkelen ved siden av meg, bikkja i bånd og grasset var høyt, det var steinete og masse busker midt i veien. Sikkert en kilometer gikk vi sånn... Plutselig var det slutt på veien, ingen sti i sikte, midt inni grønneste skauen. Der sto vi!

Jeg innså at jeg bare måtte snu, vi hadde gått  feil. Svetten rant, ungen begynte å bli utålmodig og blodsukkeret mitt begynte å bli lavt.

Da vi endelig kom ut på grusveien igjen, måtte vi ta en drikkepause i det minste. Hadde bare vannkefir, men både jeg og ungen slukte hele flaska. Etter 3 minutter fikk jeg angstpanikk, noe jeg gjerne får når jeg innser at jeg er langt fra menneskelig sivilisasjon og har lavt blodsukker. Ja, det er den diabetesen..... jeg styrta innpå en Ella smoothie og litt druesukker, og fortsatte et lite stykke... Da mente ungen at det var nok, og satte i å hyle. Hun ville ha pupp. Jeg syntes ikke jeg hadde noe annet valg enn å gå av sykkelen og vi satte oss like greit ned midt i veien for en liten ammepause... Det må ha vært litt av et syn, begge med hjelm på, dyvåte av svette, sultne og slitne. Det var jo på overtid med dagblunden til lille.

Jeg tok like greit ungen i bæreselen på ryggen og satte sekken min i setet før vi fortsatte... vi var nå kommet av grusveien og hadde begynt ferden gjennom skogen!
jeg hadde ikke sett dette komme før vi startet turen, at jeg skulle sykle på skogsstier med hun på ryggen, men av en eller annen forskrudd grunn, var visst det reine sovemedisinen. Jeg tenkte bare, jaja, en gang ekstremsportsutøver, alltid......ekstremsportsutøver. Det er vel bare sånn det er.

Tilslutt kom vi faktisk frem... ganske slitne. Charlie var rask med å finne seg en skyggeflekk, og jeg ringte Ørjan og ba han om å hente oss. Ørjan kom, tok me seg ungen og Charlie, dro hjem i forveien for å lage middag (for en luksus) - og jeg ble igjen for å så gulrøtter og rødbeter, samt legge litt jorddekke rundt kålplantene. Så syklet jeg tilbake samme vei. Brukte ca 45 minutter... jeg tror vi brukte over 2 timer på vei til. Det vil si at jeg har tilbrakt rundt 3 timer på sykkel i dag. DET får være trim nok for en småbarnsmor!

Selve livet

Jeg er

En annen enn jeg var

Men allikevel den samme

Kanskje mer den sanne

Meg

Jeg er?

Omstendighetene forandrer meg,

Tvinger meg inn på stier jeg aldri trodde jeg skulle gå

Akkurat som vannet når det møter på en hindring

Ingen hindringer er så store t de kan utslette meg

De bare bygger opp mer kraft i meg,

Slik at jeg kan fortsette å bevege meg

På ukjente veier

Jeg vet ikke hvor veien går

Kanskje veien går med meg?

Lager seg rett foran min fot

Kanskje har jeg blitt vist kartet en gang

Men jeg husker det ikke

Eller gjør jeg det?

Kanskje drømmene og visjonene mine er biter av kartet?

 

For hvor ellers kommer drømmene fra?

Kan man drømme noe som ikke allerede finnes i bevisstheten?

Kan man lage drømmer ut i fra noe man ikke allerede vet om?

 

Skritt for skritt mot drømmen. Tør du gå?

Jeg tør ikke å la være

Jeg lengter sånn - sjelen min er der allerede. Den har alltid vært der.

Det er bare denne seige, treige kroppen som ikke klarer å henge med…

Så jeg måtte bare godta at jeg var her og nå - det gikk ikke fortere og ikke saktere.

Det gikk, det går akkurat i det tempo det skal - og kroppen ble syk av at sjelen ikke var på samme sted som den.

De kunne ikke separeres, de måtte være ett - her og nå

 

Sjelen ville fly, men kroppen hadde ingen vinger

Sjelen måtte bli med ned til jorden og slå rot.

Sammen måtte de bli som treet i skogen

En av alle andre

Et tre som alle andre, men allikevel i sine egne farger, form og prakt

I skaperens drakt med røttene dypt ned

 

Det var da de forstod dette

Selve livet……………..

Barsel

Å være en mor
er et større ansvar enn man tror

Jeg har liksom ikke ord
for hvor mye kjærlighet som i meg bor

Et lite vesen så vakkert og skjørt,
så avhengig, så trengende, men allikevel en flørt

En kan ikke se seg mett
Ja, helt forelsket blir man lett

Det er som om ingenting annet eksisterer
enn i den lille bobla man administrerer

Tårene, de kommer fort
Når det er så mye som skulle vært gjort

det gjelder å legge det hele fra seg
for akkurat nå trenger babyen meg!

-CH-

Ammetåke

Det går rundt oppi toppen
Jeg kaster meg etter kaffikoppen
To skiver med masse smør...
Og en tur i dusjen jeg tror jeg bør

Jeg har svettet hele natten
Glemt å gi mat til katten

 Det ene brystet sprenger snart
I frysen har jeg melk bevart
Hunden ser på meg med et bedende blikk
Klokken har sluttet å si tikk
Kjøkkenet ligner en krigssone
Jeg prøver å nynne en beroligende tone

Babyen sover og ligger i ro
Er jeg heldig så har jeg en time eller to
Litt tid for meg selv jeg kan gjøre det jeg vil
Føler meg ikke akkurat som en livlig ild
Trøttheten kommer fortere enn jeg aner
Nede på vannet flyter det noen svaner
Det er like før jeg kjører av veien
Tankene vandrer inn i skogen over heien

Jeg vet hva jeg vil jeg vet hva jeg trenger
Drømmer meg bort i silkemyke senger
Litt søvn for svarte og litt tid for meg selv
Jeg vil bare skrive det diktet her vel
For hormonene river og sliter meg i filler
Desperat spiser jeg vitaminpiller
Jeg drikker kaffe og kamillete
Justerer formen både opp og ned

De kaller det Ammetåke
En evig nattevåke
Sove, spise og bæsje litt
Man disponerer ikke lenger tiden sin fritt
Alle planer kan man legge fra seg
Du kan ikke rømme eller gå lei
Det er livet ditt nå, det må du forstå
Ingen vei tilbake du kan gå

Ikke kjemp i mot, det gjør det ikke bedre
Tenk heller på alle dine forfedre
Vær stolt av det frøet som spirer ved din side
En fantastisk skatt du aldri vil la lide
Du kan gi det det beste av deg
Hjelpe det til å bane sin vei
Gjennom en jungel av glede og sorg
Og velge frukter fra hjertets torg

Skjem det bort med omsorg og kjærlighet
Vis det din innerste, sårbare ærlighet
Vær en vekt, en stolpe stå støtt
La barnet alltid med trygghet bli møtt
La det få prøve og feile litt
Du kan ikke alltid holde tritt
Du kan ikke alltid ha kontroll
For livet er ganske rock and roll

Det beste du gjør er å flyte med
Og håpe du havner på riktig sted
Skulle det virkelig skjære seg
Så la kardemommeloven gjelde for deg:
"Du skal ikke plage andre
Du skal være grei og snill
Og forøvrig kan du gjøre som du vil"

CH

Matprat - et samtidsdikt

Livet er godt
livet er flott
har alt jeg trenger
og mangler ikke penger
Men det er ting å sette fingeren ved;
matvareprisene har ikke akkurat gått ned
og da tenker jeg ikke på den vanlige maten,
men på sånne ting som den sunne salaten
Økologisk mat uten kjemikalier og gift
lager en solid rift
på bankkontoen din
som om det er en straff
å velge den maten som er lokal og rein
Han som styrer markedskreftene er ganske klein
Det snakkes om helse i mange perspektiv
ikke i substantiv, men som om mennesket var fiktiv
Vi kan ikke lee av en kjemisk giftcoctail
da sender hjernen bare junkmail
du blir frynsete i nervene
og går konstant på reservene
Vi trenger det sunne og det rene
da holder vi oss unge og pene
så hvorfor er butikkene fulle av alt
som inneholder sukker og skadelig salt?
Glutamat og konsentrat
genmodifisert soya og sprøytet salat
For å ikke snakke om E-stoffer og aroma
som får folk til å havne i koma
pasteurisert og homogenisert
de er ikke lenger interessert
i matens opphav kan du se
de stoler på myndighetene
Akkurat som om de skulle ha peiling
de er mer opptatt av å drive med seiling
bade seg i luksus og glans
de har bare forretningssans
like forgiftet som resten av flokken
har ikke lært seg å passe klokken
pusher gluten og kassein
pumper opp kyllingen stor og fin
Du skal ha ganske flaks
for å styre unna oppdrettslaks
ja villaksen er utrydningstruet
de demmer opp elvene - duvet
vi må jo ha mer elektrisitet
men det handler om profitt i realitet
Det er jo i grunn finurlig
at ingenting lenger er naturlig
hele økosystemet er forflyttet
kanskje vi ikke skulle ha lyttet
til alt det våset vi har blitt servert
vi skulle ha fortsatt og konservert
vår egen mat, dyrket i levende jord
ikke tro på Monsanto`s lovord
De lyver deg rett opp i trynet
og gjør så du mister synet
Sier de skal redde vår klode
fremstiller seg som snille og gode
selger sprøytemiddel og kunstgjødsel
gjør at barn blir født i prematurfødsel
patent på frø gjør at de alltid vinner
mens vi må se på at biene forsvinner
spørsmålet er om mennesket har motet
til å rydde opp i alt dette rotet
når vi ikke engang vet hvem som står bak
og trekker i trådene fra et høyere tak
Er de oppriktig så onde
at de vil stjele fra en harmløs bonde?
Eller handler det mer om en evig jakt
på jordas ressurser, for å få makt
Kanskje er de bare pengegriske
så du må betale for å fiske
Hva skal vi gjøre for å stoppe dette
det er ikke lett å gjøre det rette
når penger erlik livsgrunnlag
og vi må jobbe både natt og dag
En god ide er å dyrke litt selv
unngå til en viss grad og pådra seg gjeld
kjøpe mat fra koorporativer
som gladelig penger til bonden giver
Så blomster i hagen som biene liker
slutt å bruke "round up" det er derfor de viker
skaff deg noen høner som legger egg
og ha tomatplanter i en solvegg.
Lær deg noen smarte byggemetoder
Samarbeid! klokere tenker flere hoder
Fortere jobber flere never
det er faktisk Nå du lever
Ei makten over ditt eget driv
GIV AKT for bygdeliv!

-CH-

Egne valg

jeg seiler min egen sjø
Baker mitt eget brød
Jeg er sta og egen
Liker ikke å gå til legen
Jeg hater å bli fortalt
Hva som er riktig og hva som er galt

Jeg vil ta egne valg
Uten påvirkning av noens salg
Jeg driter i din profitt
Jeg vil følge hjertet mitt
La meg få eie min egen tid
Og få vær både sint og blid

Jeg vil bestemme hva som er greit eller ei
Uten at noen overkjører meg
Jeg er lei av å være snill og grei
Kun for å unngå og såre deg
Til syvende og sist
Gjør det meg grådig trist

Selv om jeg vet det så inderlig godt
Skjer ting i livet så plutselig og brått
Jeg vil jo bare være meg
Slutt å sette hinder i min vei
Vet at du ikke mener det sånn
Men jeg vil til topps og ikke til bånn

Inni meg så løper jeg fort
Men i virkeligheten blir ingenting gjort
Jeg vil opp og fram
Men kommer ikke lenger enn min egen tram
Hva er det som holder meg tilbake
Det føles som jeg står fast i sukkerlake

Det snurrer rundt som en karusell
Har mistet utsikten, det er bare fjell
Trenger hjelp til å feste blikket
Vær så snill!  Gi meg det bekreftende nikket
Det er skummelt å famle i blinde
Navigere etter et vagt og gammelt minne

Kan ikke huske hvordan den var
Visjonen som engang fram meg bar
Det var som om den druknet i forventninger  og krav
Som en trollmann uten tryllestav
En sanger uten stemme
Eller er det jeg som lar meg skremme?

Kanskje var det planlagt før
Eller at det handler om å velge riktig dør
At livet består i å stole på
Kan du ta det beste valget nå
Ut i fra det hjertet forteller
Selv om det stormer, lyner og smeller!

Jammen er det rart

Mann uten natur
er ikke lur
blir lett sur
når en hører bare motordur
har glemt hva naturen ga...
og ville ikke tro på hva de eldste sa
ville fikse det selv,
men gikk på en smell

prøvde å lure de naturlige prosesser,
med maskiner kjøpt på store messer
Skulle stadig melke mer
profitt på alt øyet ser
Jordas ressurser kunne plutselig eies
og land og hus måtte leies

Hvordan skjedde egentlig det hele?
At vi måtte betale for å leve
Burde det ikke være en selvfølge
å få surfe gratis på en bølge?
Hvordan kan noen ta patent
på noe naturen har sendt
til oss som en gave
var det derfor vi ble forvist fra Edens have?

Mennesker tror de er intelligente og kloke
men det var med vitenskapen de begynte å loke
Forskningsmetodene er mange
og ønsket resultat kan fange
Hvordan overlever de innfødte stammer
uten vaksiner og nyhetspropagandajammer?
De har verken statsvitenskap
eller - hukommelsestap
De har ikke kunstig mat
og ingen oljefat
Jammen er det rart
at de fortsatt eksisterer i vår art.
Primitive blir de kalt
men det finnes en sannhet bak alt

hvordan kan noen claime retten til å fortelle hva som er rett og hva som er galt
Noen velger den brede vei, mens andre går der det er smalt.

Frihet er å få velge
uten tvang fra de som vil selge
Det som er rett for meg
er kanskje galt for deg?
Og muligens dømmer vi hverandre
fordi vi ville forandre
Ville farge den andres meninger og syn
men det skapte bare torden og lyn

Vi har alle en vei vi skal vandre
og da hjelper det ikke å klandre
alle dem du møter på din sti
du velger selv å gå videre eller bli
Det er den friheten du virkelig eier
forstår du det kan du regne med seier!

- CH -

Nye dikt og rim på vei

SE

I natten svermer kunstnerens vibrasjoner...
uttrykket slippes ut i alle dimensjoner
Form, farge, lyd og lys
Sammen må de alle sy`s
for å danne et bilde som kan fortelle
om en glemt følelse som aldri fikk gjelde

Eller om et mareritt som aldri skjedde
i denne virkelighet, men som gjorde oss redde
For å se sannheten i det hvite øyet
vi valgte heller å gå på fartøyet
som tok oss inn i et bedrageri, en løgn
og holdt oss fanget i mange døgn

Ja døgn som ble til år, til tusener og til fler
vi glemte mye og mer og mer
Sansene ble borte en etter en
Tilslutt kunne vi ikke skille klinten fra hveten
Ikke høre, se eller le
visste ikke om det var krig eller fred

Lurt inn i et spill av tid og klokke
Vi kunne hele tiden kjenne alderen lokke
kroppene våre til å forandre form,
som om det var en norm
å følge en linje, en strøm
av impulser ledet av en maktsyk drøm

Ledet av manipulering
fullstendig druknet i fakturering
som bundet fast med usynlige lenker
og Du tenker:
Jeg er fri, jeg har det flott!
Se! vi lever og har det godt

Ære være deg for det!
Men kan du ikke se?
At DU lever på bekostning av mange andre!

-CH-